Du er her: HjemSkal du bygge ?

Byggesak-veiledning

Innhold

Du kan  bygge en rekke tiltak uten å søke. Den som skal bygge, har imidlertid selv ansvar for å sjekke at tiltaket ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Vi gjør oppmerksom på at det fortsatt er byggeforbud i strandsonen. Hvis du har en eiendom som ligger mindre enn 100 meter fra vann og vasdrag, må du fortsatt søke om tillatelse før du bygger.

Men før du begynner må du gjøre deg kjent med reguleringsbestemmelser for din eiendom, om det er noen.Dette undersøker du på våre sider om

Direktoratet for byggkvalitet har laget en brukervennlig veileder som hjelper deg å finne ut om du slipper å søke om å få bygge, eller om du må sende en byggesøknad til kommunen din.

Må du søke? Prøv veiviseren: Bygg uten å søke

Hvor stort kan du bygge?

Meldeskjema for bygning eller tiltak som er unntatt søkeplikt 

Nedenfor finner du kommunens egen oversikt over hvilke tiltak som kan føres opp uten å søke, og informasjon om andre endringer som vil gjøre det enklere for den som ønsker å bygge.

Frittliggende bygning under 50 m2

Frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 m fra nabogrensen kan settes i gang uten søknad, men forutsetter at tiltaket er i samsvar med gjeldende planer eller annet regelverk og at:

  • maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen
  • bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller
  • bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue
  • bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting

Vegloven har bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner og avstand til veimidte, som må følges. Tiltaket kan ikke oppføres i byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10. Offentlige vann- og avløpsanlegg skal ikke overbygges. I følge sanitærforskriftens § 3.4 skal bebyggelse ha avstand til offentlig vann- og/eller avløpsanlegg på minst 4 meter.

Tiltakshaver skal informere kommunen om bygningens plassering når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

Her finner du meldingssjema for ikke søknadspliktig tiltak

Tilbygg inntil 15 m² - ikke beboelse

Det er ikke nødvendig å søke om å oppføre tilbygg på inntil 15 m2. Slike tilbygg skal ikke inneholde rom for varig opphold og må ha en avstand fra nabogrense på minimum 4,0 meter. Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikten er for eksempel balkong, veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod.

Det må også her tas hensyn til veglov og jernbanelovens bestemmelser.

Tiltakshaver skal informere kommunen om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

Reparasjon av bygningstekniske installasjoner

Reparasjon av bygningstekniske installasjoner som for eksempel ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg og heis, samt varme- og kjøleanlegg er også unntatt søknadsplikt 

Det er ikke lenger en forutsetning at reparasjon av installasjonen er begrenset til de installasjonene som er innenfor én bruksenhet eller branncelle.

Andre endringer som er unntatt søknadsplikt

Levegg

  • Levegger med høyde inntil 1,8 m og lengde 10,0 m inntil 1, 0 meter fra nabogrense
  • Levegger med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 meter i nabogrense.

Antenner

  • Antennesystem med høyde inntil 5,0 meter, panelantenner montert på vegg med høyde inntil 2 meter og parabolantenner med diameter inntil 1,2 meter, er unntatt søknadsplikt. Det er en forutsetning at plasseringen ikke innebærer fare for personsikkerhet. Unntaket gjelder ikke der flere antennesystem skal plasseres på samme sted eller på samme fasade.

Mindre støttemur

  • Mindre støttemurer (forstøtningsmurer) med høyde inntil 1,0 meter og avstand fra nabogrense på minst 1,0 meter. I tillegg kan støttemur på inntil 1,5 meter oppføres uten søknad hvor avstand til nabogrense er minst 4,0 meter.

Mindre fylling eller planering av terreng

  • I spredtbygd strøk kan terrengendringen maksimalt avvike 3,0 meter fra opprinnelig terrengnivå. I tettbygd strøk er begrensningen 1,5 meter og på eiendommer for rekke- eller kjedehus og lignende kan avviket maksimalt være 0,5 meter. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 meter. Avvik som er større enn de nevnte krever søknad til kommunen og er avhengig av tillatelse før terrengendringen kan gjennomføres.

Gjerder og innhegninger 

  • Permanente gjerder mot veg inntill 1,5 m. Gjerde i eiendomsgrense inntil 1,8 m. Her er det lokale reguleringsbestemmelser som kan ha andre bestemmelser mht høyde eller om det i det hele tatt er lov med gjerder. Det siste særlig i hytteområder.
    Beitegjerder og innhegninger i utmark  i medhold av lov om grandegjerde 
Tiltakshavers ansvar

Tiltakshaver har selv ansvar for at tiltaket ikke strider mot plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og gitte tillatelser herunder dispensasjoner. Tiltaket må heller ikke komme i konflikt med annet regelverk.

Informasjon til naboer

Reglene for nabovarsling er noe endret. Det er nå tilstrekkelig med bruk av elektronisk kommunikasjon. Dette innebærer at nabovarsel kan sendes via epost. Det er fortsatt mulig å benytte seg av registrert postsending (rekommandert) eller personlig overlevering.

Hvis tiltaket er avhengig av dispensasjon, skal nabovarslet uttrykkelig nevne de bestemmelsene det er behov å dispensere fra. Der dispensasjonen berører naboens interesser, skal begrunnelsen for dispensasjonssøknaden vedlegges nabovarselet.

Dersom det går mer enn ett år fra nabovarsling til søknad sendes kommunen, må det varsles på nytt med mindre det er gitt varsel etter plan- og bygningsloven § 12-10 tredje ledd.

Dette innebærer følgende:

Ved utarbeidelse av reguleringsplan eller områdeplan, skal naboer og gjenboere underrettes. Etter plan- og bygningsloven § 12-10 nytt tredje ledd, skal berørte registrerte grunneiere og festere og - så vidt mulig - andre rettighetshavere i planområdet og naboer, få beskjed om at dette kan være den eneste gangen det blir anledning til å komme med merknader i byggesaken

Frister for saksbehandling

For å øke forutsigbarheten for den som ønsker å bygge og effektivisere byggesaksbehandlingen, har regjeringen innført tidsfrister i flere sakskategorier samt gebyrbortfall hvor tidsfristen ikke overholdes.

Byggesøknader som innebærer dispensasjon fra arealplaner skal behandles innen 12 uker. Overskridelse av denne fristen innebærer som hovedregel at det totale byggesaksgebyret reduseres med 25 % for hver påbegynte uke. Dette gjelder også separate søknader om dispensasjon.

Søknader om igangsettingstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker. Tiltaket kan igangsettes dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp.

Ferdigattest

Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.

For tiltak der søknad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest når det enten:

a) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant fagområde vurderer og avgir erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen, eller

b) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen.

Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan brukes.

Hvis du oppdager snekring på den andre siden av hekken, er det slett ikke sikkert han har gjort noe galt.

Her finner du mer informasjon om hva naboen kan gjøre uten å varsle deg (ekstern lenke

Søknadspliktige tiltak

Enten det dreier seg om  nybygg, tilbygg, endring på eksisterende bygg eller riving etc, behøver du tillatelse fra bygningsmyndighetene i kommunen hvis de ikke kommer inn under tilfellene nevnt over.

Noen tiltak kan du stå for selv.

Dette gjelder :

Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd bokstav a regnes oppføring, endring, fjerning og riving mv. av følgende tiltak, og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd:
a) et enkelt tilbygg

hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2 . Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.


b) En enkelt frittliggende bygning

som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2 . Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller.

 

c) Varig og tidsbestemt bruksendring

fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet

d) Skilt- og reklameinnretning

inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng.
Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade.

Kommunen skal gjennom sin byggesaksbehandling påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes og legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir mest mulig hensiktsmessig for alle parter.

Er du usikker ta kontakt med kommunens byggesaks-servicekontor på
mob: 408 23 700 man,tirs,tors og fre 10.00-14.00 (NB: Stengt 18-23 juni 2018)
De har dropp inn tjeneste 1. etg. på rådhuset mandag og torsdag  10.00-14.00 og 
Sommerstengt uke 28,29 og 30. (NB: Stengt 18-23 juni 2018)

 

Større byggeprosjekter som krever ansvarshavende

For øvrige søknadspliktige tiltak trenger du en person eller firma med såkalt ansvarsrett som skal påse at tiltaket blir utført i tråd med gjeldende arealbestemmelser og tekniske krav. Det første du må gjøre hvis du ønsker å utføre et søknaspliktig tiltak er altså å kontakte en med slik ansvarsrett. Dette kan være et byggfirma, en arkitekt, byggteknisk konsulent eller liknende.  

Det er også denne som er ansvarlig for at korrekte skjema og søknasprosedyrer blir fulgt, så vi anbefaler at du avtaler med ansvarshavende å finne fram de nødvendige skjema som trengs

  1. Skriv ut situasjonskart og tegn byggetiltaket inn på dette kartet
  2. Bestill naboliste Kan bestilles sammen med situasjonskart fra servicekontoret@kongsberg.kommune.no
  3. Send ut nabovarsel basert på mottatt naboliste. Skjema for nabovarsel finner du ved å bruke elektronisk skjema på siden for papirblanketter. Naboene skal sende sine merknader til deg, slik at du kan kommentere dem før alt sendes samlet til kommunen.
  4. Vent minst to uker for eventuelle nabomerknader, og send følgende til kommunen:
  • Søknadsskjema
  • Gjenpart av nabovarsel
  • Eventuelle nabomerknader m/dine kommentarer
  • Eventuelt søknad om dispensasjon
  • Målsatt situasjonsplan i målestokk 1:500 (1:1000 for store tiltak), altså tiltaket ditt inntegnet på kartet du fikk fra kommunen. For noen tiltak holder det med kartutsnitt. Dette vil i så fall gå frem av veiledningen, se lenger nede på denne siden.
  • Tegninger av tiltaket; plan, snitt og fasade i 1:100.

Gjeldende gebyrer for bygnings- og arealplansaker

Hvordan går jeg fram hvis jeg ønsker å dele eiendommen før bygging?
Hvordan måles gesims?

I nesten alle tilfeller er gesimshøyde distansen mellom gjennomsnittlig ferdig planert terreng og skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten.

Se Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder om grad av utnytting (ekstern lenke).

Jeg har fått nabovarsel, hva skjer nå?

Det skal gis en frist for å få inn mulige merknader på minst 2 uker. Dersom du har merknader til tiltaket, så skal du sende disse skriftlig til søker.

Søker vil inkludere merknadene dine i søknaden til kommunen, og gi en beskrivelse av hva som er gjort for å imøtegå merknaden, eventuelt argumenter om hvorfor den ikke er imøtegått.

Kommunen vil deretter ta en helhetsvurdering når all informasjon er på bordet. Har du protestert vil du få kopi av kommunens vedtak, og kan klage på dette vedtaket hvis du ønsker.

Kan jeg bygge selv?

Dersom du kan søke selv, så står du også ansvarlig for gjennomføringen. Hvordan du praktisk velger å gjennomføre prosjektet er ikke viktig fra kommunens side. Du kan få en profesjonell til å gjøre jobben, eller du kan gjøre det selv. Dette gjelder også for tiltak som ikke krever tillatelse fra kommunen.

Dersom du har formell kompetanse og erfaring, kan du søke som selvbygger i tiltaksklasse 1, jamfør byggesaksforskriften § 6-8 (ekstern lenke).

Kan jeg tegne bygget mitt selv?

Det er ingenting i veien for at du kan gjøre dette selv, dersom du sitter inne med nok kompetanse på slik teknisk tegning.

Det viktigste i en sak er at alle nødvendige opplysninger blir gitt, at tegninger er i målestokk 1:100 og at tegningene har god kvalitet slik at saksbehandler kan sette seg i saken og vurdere den på en riktig måte.

Hva gjør jeg når det mangler ferdigattest på eiendommen min?>

Rett til å klage over forvaltningsvedtak

Parter i saken har rett til å klage over vedtaket

Reguleringsplaner 

Kommuneplanens bestemmelser

Bygg uten å søke (ekstern lenke)

Naboloven (ekstern lenke)

Direktoratet for byggkvalitet (ekstern lenke)

Parkeringsvedtekter

Skiltvedtekter

Start Kari chatbot